Norsk fotballs viktigste mål
Vi har definert åtte klare mål som er avgjørende for norsk fotball. Disse målene, kalt Fotball-Norges «matchvinnere», vil løfte sporten til et nytt nivå innen 2030 og skape en varig forskjell for hele fotballfamilien.
A-landslagene skal til mesterskap
Få ting engasjerer det norske folk mer enn landslagenes prestasjoner. Det er 25 år siden herrelandslaget sist kvalifiserte seg til et mesterskap, og kvinnelandslaget har de siste årene ikke levert på det nivået vi har forventet i mesterskapene de har deltatt i. Dette viser at vi må ta tydelige grep for å styrke vår posisjon på den internasjonale scenen.
Norsk fotball har et tydelig mål om at herrelandslaget skal kvalifisere seg til minst ett av EM eller VM i inneværende strategiperiode. Kvinnelandslaget skal kvalifisere seg til alle EM og VM i perioden, og jevnlig nå sluttspill.
Tilhørende satsingsområder:
Norges viktigste felleskapsarena
Fotballen skal være Norges viktigste fellesskapsarena utenfor skolen, der alle, uavhengig av økonomi, bakgrunn, evner, kjønn eller bosted, skal kjenne på fellesskap og glede. Gjennom sterk forankring i lokalsamfunnene over hele landet skaper vi en inkluderende og trygg arena, som gir aktivitet, samhold og mestring og motvirker utenforskap og kriminalitet. Fotballen skal være for alle – en inkluderende møteplass som bygger tilhørighet over hele landet.
Vi har en felles ambisjon om at norsk fotball skal vokse videre, og innen 2030 er målet å nå 470 000 medlemmer. For å nå dette skal vi øke deltakelsen blant jenter og mennesker fra utfordrende sosioøkonomiske områder, slik at fotballen virkelig blir for alle.
Tilhørende satsingsområde:
Verdens beste barnefotball
Norsk barnefotball skal være verdens beste til å skape et trygt, inkluderende og inspirerende miljø, der alle barn skal oppleve glede, mestring og utvikling. I et tett samspill mellom krets og klubber bygger vi fellesskap som gir alle barn mulighet til å delta, utvikle seg og føle tilhørighet. Med fokus på kvalitet og aktivitet i trygge rammer styrker vi både lagfølelse og individuell vekst, og gir barn tryggheten til å våge både på og utenfor banen. Sammen former vi glade og modige spillere, og et sterkt fellesskap som varer livet ut.
Vi skal øke antall barn i alderen 6–12 år som begynner med fotball med 10 % i løpet av perioden. Samtidig skal vi halvere frafallet i barnefotballen, slik at flere barn blir værende i sporten.
Tilhørende satsingsområde:
1800 kvalitetsanlegg
Gode anlegg er avgjørende for bredde- og toppfotball for å skape engasjement og gi barn og unge mulighet til å utvikle ferdigheter og oppleve mestring. Norsk fotball står nå i en viktig omstillingsfase med utfasing av gummigranulat, og en utfordrende anleggssituasjon der mange baner må fornyes.
Forbund, kretser og klubber må samarbeide om å bygge og oppgradere fotballanlegg av høy kvalitet med klubbhus og fokus på fotball for alle. Kretsene skal utvikle lokale anleggsstrategier som tar hensyn til geografiske og klimatiske forhold, i samarbeid med myndigheter, politikere og næringsliv. Dette er avgjørende for å sikre ressurser og finne gode, langsiktige løsninger.
Målet vårt er å ha 1800 anlegg i tilfredsstillende stand til enhver tid, slik at spillernes sikkerhet tas vare på og anleggene er under rehabilitering der det trengs. For å oppnå dette må rehabiliteringstakten økes, og gode anleggsplaner kombinert med målrettet politisk arbeid skal sikre fremtidens fotballanlegg, inkludert utskifting av gummigranulat.
Tilhørende satsingsområder:
Forsterke samspill mellom bredde og topp
En av norsk fotballs styrker er samspillet mellom bredde og topp, men vi ser også nye utfordringer. Private akademier, tidligere spillerrekruttering og utenlandske agenter som speider stadig yngre talenter kan skape ubalanse. For å møte dette må vi styrke klubbenes utviklingsstrukturer som setter spillerne i sentrum og bygger på tett samarbeid mellom kretser og klubber.
Toppfotballen blir stadig mer profesjonell, med sterke sportslige strukturer og betydelige ressurser. Tiltak som akademiklassifisering og nasjonale kampplattformer har løftet kvaliteten og konkurransekraften, men samtidig bidratt til å øke avstanden mellom topp og bredde i den norske modellen.
NFF må være en samlende kraft som tar vare på hele fotballpyramiden, balanserer ulike interesser og styrker samarbeidet mellom klubbene. Et tett samarbeid med interesseorganisasjonene er også avgjørende, med et felles mål om å gjøre klubbene til effektive utviklingsarenaer for norsk toppfotball.
Klubbene som utgjør overgangen mellom bredde og topp spiller en nøkkelrolle i å tette gapet mellom topp og bredde. Både ved å være et viktig utviklingsnivå for talenter på vei opp og et overgangsnivå for de som trapper ned fra toppfotballen.
Tilhørende satsingsområder:
150 000 jenter i fotballen
I Norge har vi høye medlemstall, også på jentesiden. Fotball er den desidert største jenteidretten, men vi har opplevd en svak nedgang blant jenter 13-19 år de siste årene, fra et allerede sårbart utgangspunkt. Representasjon av kvinner i fotballen er fortsatt lav. Dette er en trend vi skal snu.
I tett samarbeid med klubb og krets skal vi utvikle tiltak og legge til rette for et utviklingsløp som er tilpasset jenters behov, slik at vi både rekrutterer og beholder flere. Vi må endre holdninger, være nysgjerrige og innhente ny kunnskap om forhold som er særegne for jenter og kvinners utvikling og trivsel. Vi må skape en kultur hvor jenter og kvinner føler seg hjemme i fotballen. Dette inkluderer også de med flerkulturell bakgrunn som ofte trenger en tilpasset tilnærming.
Målet er å øke fra 124 000 til 150 000 kvinnelige medlemmer.
Tilhørende satsingsområder:
Firedoble tilskuertall i kvinnefotballen
Kvinnefotballen er på vei inn i en ny gullalder, med økende interesse og investeringer. Dette gir oss en unik mulighet til å etablere en ny generasjon fans, i tillegg til å bygge videre på den eksisterende supporterkulturen vi har i Norge. En firedobling av tilskuertallet innen 2030 vil skape grunnlag for kommersiell vekst, bidra til økt mediedekning og et sterkere kampprodukt. Målet er å fylle Ullevaal på de største landskampene, øke snittet for Toppserien til 2200 tilskuere per kamp, fylle tribunen under UEFA Women’s Champion’s League-finalen på Ullevaal i 2026, og gjøre cupfinalen til en folkefest. Dette vil styrke norsk kvinnefotball og inspirere flere jenter til å begynne og fortsette med fotball.
Tilhørende satsingsområder:
Utvikle nasjonalt treningsanlegg
De fleste europeiske land har allerede nasjonale treningsanlegg for landslagene sine, eller er i ferd med å etablere det. NFF har lenge hatt utfordringer med å gi A-landslagene optimale treningsforhold, og i dag deler A-landslagene én bane med LSK. Dette er ikke tilstrekkelig hvis vi skal ha ambisjoner om å konkurrere på internasjonalt toppnivå.
Et nasjonalt treningsanlegg vil gi landslagene topp fasiliteter, som kan være avgjørende for utvikling og prestasjoner i fremtiden. Uten dette blir det vanskelig å nå målet om jevnlig kvalifisering til store mesterskap. Samtidig vet vi at suksess for A-landslagene inspirerer og styrker hele breddefotballen i Norge.
Planene for «fotballens hjem» handler ikke bare om landslagene, men om hele fotballpyramiden. Det skal være et høyprestasjonsmiljø som fremmer kompetanse, innovasjon og lederutvikling, samtidig som det inkluderer et kompetansesenter med fokus på breddefotball, futsal, forskning på idrettshelse, barn, ungdom og livslang deltakelse i fotball, kvinnehelse, grønn innovasjon og digitalisering. Målet er å skape en samlet plattform for å styrke fotballen på alle nivåer, for alle, både i dag og for fremtiden.
Tilhørende satsingsområder:
Neste side