Halvårsoppdatering september 2026

Generalsekretærens forord

Kjære fotballfamilien,

Det siste halvåret i strategiperioden 2025-2030 har vært preget av høy aktivitet og viktige milepæler for norsk fotball.

Kvalifiseringen av A-herrer til mesterskap etter 28 års fravær markerer et historisk gjennombrudd. Resultatet bekrefter effekten av langsiktig og målrettet arbeid, tydelige prioriteringer og en styrket prestasjonskultur. VM-deltakelsen gir et viktig utgangspunkt for videre utvikling av landslagsfotballen og bidrar til økt engasjement og inspirasjon i hele fotballfamilien.

Arbeidet med finansiering av kunstgressbaner i Norge står foran betydelige
utfordringer. Da er det gledelig at vi i november fikk med oss Handelens miljøfond i etableringen av Fotballens miljøfond, som tilfører 350 millioner kroner til arbeidet med mer miljøvennlige og fremtidsrettede kunstgressløsninger.

Aktiviteten i breddefotballen er høy og stabil. NFFs klubbundersøkelse 2025 viser gjennomgående høy tilfredshet i klubbene. Siden 2019 har antall seksårige jenter som spiller fotball økt med 86 prosent. Utviklingen sammenfaller med innføringen av

Playmakers som rekrutteringstiltak, og aldersgruppen er også den mest fornøyde i medlemsundersøkelsene. Klubber og frivillige spiller en avgjørende rolle i å sikre trygge, inkluderende og utviklende miljøer, og bidrar dermed til rekruttering, redusert frafall og livslang deltakelse.

I høst har vi også jobbet med vår nye kampplan for jenter og kvinner i fotballen.
Planen tar utgangspunkt i NFFs strategi og anbefalingene fra «Mørland-utvalget» og trepartsavtalen. Med bred involvering fra klubber, kretser, interesseorganisasjoner og forbund, skal kampplanen sette retning for norsk jente og kvinnefotball i kommende år fra barnefotball til toppnivå.

I mai er vi vertskap for UEFA Women’s Champions League-finale på Ullevaal
stadion. Forberedelsene til arrangementet er i full gang, og arrangementet er
strategisk viktig både som utstillingsvindu for norsk fotball og som bidrag til økt
engasjement og videre utvikling av kvinnefotballen nasjonalt.

Samlet sett vurderes det første året av strategiperioden som en god start. Det er
etablert en tydelig retning, samtidig som utviklingen bekrefter at ambisjonsnivået
stiller høye krav til gjennomføringskraft, samhandling og prioritering. I den videre
strategiperioden vil det være avgjørende å organisere arbeidet målrettet og effektivt,

slik at sportslige resultater og strategiske ambisjoner omsettes til varige verdier for hele norsk fotball.

Hilsen Karl-Petter

Klubben som et hjem for alle. Hele livet. I hele landet.

Slik setter vi strategien ut i livet:

Kretsene har en nøkkelrolle i arbeidet med å øke aktiviteten. Innsikt i egne tall og målrettede tiltak er både utgangspunkt og virkemiddel. Demografiske forskjeller gjør at tiltak må tilpasses lokalt, og kretsene tar i økende grad ansvar for nettopp det.

Tettere samarbeid mellom krets og klubb om fornuftige konkurransestrukturer lokalt har vært avgjørende for fremgangen. Antallet aktive har økt med 2,9 % fra 2023 til 2024 - et resultat av målrettet innsats. Særlig gledelig er veksten blant ungdom og voksne jenter, som har økt med 4,4 %. Ved utgangen av 2024 teller norsk fotball rundt 415 000 medlemmer, og lagstallene for 2025 viser en ytterligere vekst på 1,8 %.

Samtidig ser vi store variasjoner mellom kretsene, og enkelte regioner opplever nedgang. Det gir grunn til bekymring for økende sentralisering, både regionalt og nasjonalt.

Pilotprosjektene for lavterskeltilbud viser derimot lovende resultater. De følges nå videre opp for å fange opp ungdom og voksne som velger bort organisert fotball. En positiv utvikling, og et viktig skritt for å gjøre fotballen tilgjengelig for alle.

Fokus for kommende seks måneder

I tett samarbeid mellom NFF sentralt og NFF Oslo arbeides det målrettet for å øke antallet medlemmer i områder med svake levevilkår, særlig blant flerkulturelle jenter som ofte er en vanskelig gruppe å nå.

For å lykkes må vi bygge videre på kunnskap og erfaring. Det er behov for å styrke følgeforskningen slik at vi kan arbeide mer innsiktsbasert og måle effekten av tiltakene. Arbeidet bør vurderes utvidet, slik at prosjektet kan bli en pilot for resten av landet.

Futsal

Siden sist:

• Ny strategiplan med flere politisk forpliktende formuleringer for futsal (benkeforslag) gir både nye muligheter og noen utfordringer.
• En hurtigarbeidende gruppe med representanter fra forbund, kretser og klubber med ukentlige møter i seks uker med fokus på retning, budsjett og prioriteringer.
• Positive trender: Vekst i barne- og ungdomssegmentet, økende jenteandel, og futsal er nå trolig blant de ti største særidrettene i NIFs nøkkeltallsrapport for 2024.

Veien videre:

• Utredningsrapport for Eliteserie kvinner leveres til vurdering i ledergruppen, og kan bli lagt frem for styret.
• Kommersiell prosess med Norwegian Promotion Group er i gang, med mål om å kommersialisere futsal og sikre at inntektene styrker idrettens videre vekst.

Stolte øyeblikk for Norge

Se Matchvinneroppdatering fra A-herrer og A-kvinner.

Fotballanlegg for alle.

Slik setter vi strategien ut i livet:

Prosjektet Kunstgressløftet har som mål å sikre økt statlig støtte til omstillingen av kunstgressanlegg. De nye satsene i spillemiddelordningen betyr at staten nå dekker merkostnadene ved miljøvennlige løsninger, men midlene strekker likevel ikke til. Målet er å få ytterligere 100 millioner kroner i året for å skape nødvendig tempo i omstillingen.

Utfordringer de neste seks månedene:

Usikkerhet rundt valg av løsninger er fortsatt en stor utfordring for baneeierne. Vi må derfor komme tettere på kommuner og klubber, slik at de får god rådgivning i prosessen. Det er også viktig å samle og dele erfaringer med ulike typer anlegg, særlig med tanke på levetid og bærekraft, for å gi bedre beslutningsgrunnlag fremover.

En ny suksessepoke for norsk kvinnefotball

Slik setter vi strategien ut i livet:

Utviklingen av den nye strategien for jente- og kvinnefotball er godt i gang. Arbeidet bygger på bred involvering, etablering av fire ekspertgrupper og anbefalingene fra Utvalgsarbeidet. En nasjonal spørreundersøkelse med over 400 deltakere er allerede fullført. Strategien skal lanseres i mars 2026.

Jentefotballen:

• Antallet aktive jenter og kvinner har økt til 130 168, opp fra 124 000 året før. De store klubbene fortsetter å vokse, men flere mindre klubber og kretser opplever fortsatt utfordringer.
• UEFA Playmakers har vokst fra 50 til 140 deltakende klubber, og over 300 jenter og kvinner har fått trenererfaring gjennom programmet.
• Flere kretser har også lykkes med å sikre lokal finansiering til egne jenteløft, blant annet i Agder/Telemark, Nordmøre & Romsdal og Sunnmøre. Region Nord jobber nå med en felles søknad.

Toppfotball og A-kvinner:

• A-kvinnene nådde kvartfinale i EM i sommer - i tråd med den strategiske målsettingen.
• Tilskuertall: Avskjedskampen mellom Norge og Sverige samlet 13 919 tilskuere, høyeste tilskuertall siden år 2000.
• I Toppserien har publikumssnittet økt med 27 % fra 2024, til 720 tilskuere per kamp.
• Strategi og utvikling: Utvalgsrapporten ledet av Jon Mørland er ferdigstilt og presentert i TFU. Anbefalingene tas nå inn i det videre strategiarbeidet.

De neste seks månedene:

• Bygge videre på erfaringene fra EM 2025 for å sikre kvalifisering og sterke prestasjoner i VM 2027.
• Lansere den nye strategien for jente- og kvinnefotball, og konkretisere veien fra mål til handling.
• Levere en UWCL-finale i verdensklasse, som skaper stolthet og ringvirkninger for norsk jente- og kvinnefotball i årene fremover.

Kunnskap og kompetanse som konkurransefortrinn

Slik setter vi strategien ut i livet:

Kompetanse er en av norsk fotballs viktigste suksessfaktorer. Det siste halvåret har vi jobbet målrettet for å løfte fagmiljøene, styrke samarbeidet og bygge ny kunnskap på tvers av hele fotballorganisasjonen.

Vi jobber nå på nye måter for å virkeliggjøre strategien. Tett samhandling på tvers av organisasjoner har gitt sterkere faglige fellesskap. Reetableringen av Fagrådet, opprettelsen av Teknisk hjerte og etableringen av Prestasjonsutvikling som del av avdelingen Landslag og Toppfotball har samlet ressursene og hevet kvaliteten i utviklingsarbeidet.

Samarbeidet med universitets- og høyskolesektoren er også styrket. Det gir både faglig tyngde og studiepoeng til våre utdanninger – og legger til rette for bedre kunnskapsoverføring mellom praksis og akademia. Samtidig utvikler vi nye spesialistutdanninger innen analyse og fysisk trening (UEFA Fitness og NFF Analyse B) som markerer et tydelig skifte mot større faglig dybde og differensiering i trenerutdanningen.

Arbeidet med sportslig ledelse som eget kompetanseområde er godt i gang, og skal bidra til å styrke retning, kvalitet og profesjonalitet i toppfotballen. For å sikre større mangfold og representasjon har vi etablert et mer strukturert og helhetlig løp for kvinnelige trenere med kartlegging, målrettet oppfølging og dedikerte tiltak og roller.

Gjennom en ny digital handlingsplan har vi definert tydelige fokusområder, nøkkeltall og kvalitetsmarkører innen Trenerutvikling, Sport i Klubb, Landslagsskolen, Klubbutvikling, Aktivitetsutvikling og Dommerutvikling. Det gir bedre styring, mer transparens og en felles retning på tvers av fagområdene.

Innen utdanning fortsetter vi å ligge helt i forkant internasjonalt. NFF er den første nasjonen i Europa som har gjennomført FIFAs veilederutdanning med KA Trener, og vi har revidert planverket for barne- og ungdomsfotballen og Landslagsskolen i tråd med den sportslige plattformen og pensum på UEFA C- og B-nivå. Samtidig er Fotballederkurs 2 og 3 lansert med rekordstor deltakelse og betydelig internasjonal interesse – både FA, DBU og Sveits henter nå inspirasjon fra vårt lederutviklingsarbeid.

Til slutt har vi digitalisert medarbeidersamtalene i Simployer, slik at kompetanseutvikling og oppgaveprioritering kan følges opp systematisk. Det er et viktig steg i arbeidet med å profesjonalisere organisasjonen og styrke læringskulturen i norsk fotball.